Kjøreseddel for persontransport

En kjøreseddel er en personlig tillatelse til å kjøre drosje. Den utstedes av politiet og dokumenterer at du oppfyller kravene til alder, førerkort, helse, vandel og yrkeskompetanse. Ordningen følger av yrkestransportlova kapittel 7A med forskrifter.

Kjøreseddelen gjelder for sjåføren, ikke for bilen. Bilen må ha sitt eget løyve, men uten kjøreseddel kan du ikke kjøre drosje selv om bilen har løyve.

Alle som kjører motorvogn i drosjetransport mot vederlag trenger kjøreseddel. Det gjelder både ansatte sjåfører, løyvehavere som kjører selv, og innleid personell. Det gjelder uansett om du kjører heltid eller bare enkelte vakter.

Du trenger ikke kjøreseddel for å eie et løyve eller drive en drosjesentral, men du kan ikke sette deg bak rattet i en drosje uten den.

Veien inn i yrket: 1) Sjekk at du oppfyller grunnkravene (kapittel 2). 2) Bestå drosjesjåføreksamen hos Statens vegvesen (kapittel 3). 3) Søk politiet om kjøreseddel med all dokumentasjon (kapittel 13). 4) Når søknaden er innvilget, kan du begynne å kjøre.

Kjøreseddelen er personlig og kan ikke overføres. Den kan kalles tilbake hvis du ikke lenger oppfyller kravene.

For å få kjøreseddel må du oppfylle fem hovedkrav: alder, førerkort, helse, vandel og yrkeskompetanse. Kravene følger av yrkestransportlova med forskrifter.

Du må være minst 20 år og ha hatt førerkort klasse B sammenhengende i minst to år. Kravet gjelder sammenhengende føreretten – blir førerkortet inndratt i perioden, kan toårskravet begynne å løpe på nytt.

Helseattesten kan ikke være mer enn tre måneder gammel når søknaden sendes, og de strengere kravene for førerkortgruppe 2 og 3 gjelder – de samme som for buss- og lastebilsjåfører.

Politiet gjør en vandelsvurdering av alle søkere. Som drosjesjåfør har du en tillitsstilling overfor sårbare passasjerer, og samfunnet setter derfor strenge krav. Straffbare forhold kan utelukke kjøreseddel i kortere eller lengre tid, avhengig av alvor og hvor lenge det er siden.

Yrkeskompetanse dokumenteres med bestått drosjesjåføreksamen (kapittel 3). Utenlandske søkere må dokumentere de samme kravene; attester og førerkort fra andre land vurderes etter egne regler, og norskkunnskaper kan kreves for å ivareta kommunikasjon med passasjerer og myndigheter.

Drosjesjåføreksamen er en teoretisk prøve hos Statens vegvesen. Prøven består av flervalgsspørsmål på en PC, og du må ha et visst antall riktige svar for å bestå. Prøven avlegges på et trafikkstasjon, og du må betale et gebyr og legitimere deg.

Prøven kan tas på flere språk. Sjekk hos Statens vegvesen hvilke språk som tilbys der du skal ta prøven, og bestill time i god tid.

Temalisten dekker: yrkestransportlova og kjøreseddelordningen, løyver og organisering, taksameter og pris, kundebehandling, passasjerer med særlige behov, trafikksikkerhet, egen sikkerhet og konflikthåndtering, samt personvern og taushetsplikt.

Denne læreboka følger temalisten kapittel for kapittel, og øvingsprøven på siden er bygget opp med spørsmål fra de samme temaene.

Forberedelse: Les læreboka kapittel for kapittel og svar på kontrollspørsmålene. Ta øvingsprøven flere ganger til du består med god margin. Lær deg de norske lovbegrepene – de samme begrepene brukes i prøven og i kildene.

Består du ikke, kan du ta prøven på nytt etter ny bestilling og nytt gebyr.

Yrkestransportlova er hovedloven for drosjetransport. Den regulerer løyver, kjøresedler, taksameter og kontroll. I tillegg gjelder vegtrafikkloven for all kjøring, og en rekke forskrifter utfyller regelverket.

Som sjåfør må du kjenne de viktigste reglene selv – «jeg visste ikke» er aldri et gyldig forsvar i en kontroll.

Prisopplysning: Drosjen skal ha tydelig prisinformasjon synlig for kunden, både utenpå og inne i bilen. Kunden skal kunne se hva turen vil koste før den starter, blant annet gjennom sammenlikningsprisen (kapittel 6).

Personvern: Opplysninger om passasjerer – navn, adresser, reisemål, helseopplysninger ved pasienttransport – er personopplysninger som skal behandles etter personopplysningsloven. Se kapittel 11.

Kontrollmyndigheter: Politiet, Statens vegvesen og skatteetaten kan kontrollere drosjer. Du skal kunne vise kjøreseddel, og bilen skal ha løyve og taksameter i orden. Brudd kan føre til gebyr, anmeldelse og i verste fall tilbakekall av kjøreseddelen.

Et løyve er tillatelsen til å drive drosjetransport med en bestemt bil. Løyvet tildeles av fylkeskommunen etter en ramme for hvor mange løyver som skal finnes i området. Løyvehaveren har ansvaret for at bilen, taksameteret og driften er i regel.

Løyvet er knyttet til virksomheten, mens kjøreseddelen er knyttet til deg som person. Begge må være på plass for at en tur skal være lovlig.

De fleste drosjer er tilknyttet en drosjesentral som formidler turer. Sentralen fordeler bestillinger, men løyvehaveren er fortsatt ansvarlig for driften. Noen steder finnes pliktturordninger der alle må ta turer sentralen tildeler.

Som sjåfør har du plikter under kjøring: holde bilen ren og sikker, følge kjøre- og hviletidsregler, og oppføre deg profesjonelt overfor kunder og myndigheter.

Kontrollmyndighetene kan stanse deg for kontroll av løyve, kjøreseddel, taksameter og skattemessige forhold. Samarbeid alltid med kontrollørene – å nekte kontroll er i seg selv et brudd.

Taksameteret måler tid og strekning og beregner prisen etter takstene. Drosjer skal kjøre med parallelltakst – tid og distanse telles samtidig. Taksameteret skal være forseglet og kontrollert, og det skal alltid brukes på tur.

Startprisen vises når turen begynner. Kunden har rett til å se taksameteret under hele turen.

Sammenlikningsprisen er en standardisert pris for en definert tur (10 km og 15 minutter) som skal gjøre det lett å sammenlikne priser mellom selskaper. Den skal opplyses før turen starter, og makspris kan avtales.

Kunden kan alltid be om fastpris før turen. Er fastpris avtalt, gjelder den – men taksameteret skal likevel kjøre, og kunden betaler det laveste av fastpris og taksameterpris.

Kvittering: Kunden har krav på kvittering som viser pris, dato, bil og selskap. Alle turer skal registreres, og opplysningene oppbevares for regnskap og kontroll.

Betaling skjer med kort, kontant eller via app. Ta aldri mer enn det taksameteret eller den avtalte prisen viser.

God kundebehandling starter før kunden setter seg inn: stans trygt, hjelp til med bagasje, og bekreft destinasjonen. Spør om foretrukket rute hvis kunden har en, ellers velger du den raskeste eller rimeligste ruten – og sier hvilken du velger.

Rutevalg skal alltid være til kundens beste. Å kjøre omveier for å øke prisen er både uetisk og ulovlig.

Lokalkunnskap er en del av yrket: hoteller, sykehus, togstasjoner, flyplasser og vanlige adresser i området ditt. Bruk gjerne navigasjon, men vit hvor du er uten den.

Under turen: kjør rolig og trygt, hold en høflig tone, og respekter at noen kunder vil snakke mens andre vil ha stillhet.

Klager: Lytt rolig, ikke bli defensiv, og løs det du kan på stedet. Kan du ikke løse det, vis til selskapet eller sentralens klagerutiner. Kunden har også rett til å klage til Forbrukerrådet.

Avslutt alltid turen ryddig: stans trygt, oppgi prisen tydelig, tilby kvittering og takk for turen.

Rullestolbrukere: Mange drosjer er tilrettelagt for rullestol. Sikre alltid rullestolen med godkjente festeanordninger og passasjeren med belte før du kjører. Rullestolbrukeren skal aldri fraktes usikret.

Ledsager reiser med når passasjeren har behov for det. Ledsagerbevis kan gi rett til gratis eller rabattert ledsagerplass etter lokale ordninger.

Førerhunder og servicehunder har rett til å være med i drosjen, også der dyr ellers ikke er tillatt. Du kan ikke nekte en passasjer med førerhund.

Barn i drosje: Barn under 135 cm skal bruke godkjent barnesikring. Korteste praktiske regel: foreldrene har ofte med eget sete, men du bør vite hvordan barnesikring monteres. Belte er bedre enn ingen sikring, men riktig barnesikring er regelen.

Universell utforming betyr at tjenesten skal kunne brukes av alle. Snakk tydelig med hørselshemmede, beskriv omgivelsene for blinde, og ha tålmodighet med eldre og personer med kognitive utfordringer. Pasienttransport krever særskilt diskresjon – se kapittel 11.

Drosjesjåfører kjører mye og i all slags vær. Risikoen reduseres med god margin: hold avstand, tilpass farten, og planlegg slik at du aldri må stresse for å rekke en tur.

Økonomisk kjøring – rolige akselerasjoner, jevn fart og lite tomgang – sparer drivstoff, reduserer slitasje og gir passasjerene en bedre opplevelse.

Vær og føre: På glatt føre øker bremselengden kraftig. Sjekk dekk og lys daglig, og bruk riktige dekk for årstiden. Mørke og russetid krever ekstra oppmerksomhet på fotgjengere.

Trøtthet er en av de største risikoene i yrket. Følg kjøre- og hviletidsreglene, ta pauser, og kjør aldri når du er for trøtt til å kjøre trygt.

Hjelpeplikten etter vegtrafikkloven § 12: Alle som er med i trafikken skal hjelpe ved ulykker så langt det er forsvarlig. Stans, sikre stedet, ring 113 ved personskade, og gi førstehjelp innen det du kan.

Grunnleggende førstehjelp: sikre ulykkesstedet først, sjekk bevissthet og pust, frie luftveier, stans blødninger, og legg i sideleie ved bevisstløshet med normal pust.

Forebygging er det viktigste verktøyet: hold bilen ryddig, vær rolig og profesjonell, og stol på magefølelsen. Ved mistenkelige situasjoner kan du kaste inn adressen til sentralen underveis.

Unngå store kontantbeløp i bilen. De fleste betaler med kort eller app, og lite kontanter reduserer ranstrusselen.

Konflikthåndtering: Senk stemmen, ikke stemmen din. Lytt, anerkjenn frustrasjonen, og tilby løsninger. Møt aldri aggresjon med aggresjon – din oppgave er å roe situasjonen eller komme deg unna den.

Ved trusler eller ran: Ikke motstand. Gi fra deg pengene, noter signalementet, og ring politiet (02800, eller 112 ved pågående fare). Sentralen og arbeidsgiver skal varsles, og hendelsen skal dokumenteres.

Kunder som ikke kan betale: Be om kontaktinformasjon og avtal oppgjør, eller kontakt sentralen. Du kan ikke holde igjen personer eller ta eiendeler som pant – det kan være straffbart. Politiet kan bistå ved å registrere forholdet.

Som drosjesjåfør håndterer du personopplysninger daglig: navn, adresser, telefonnumre, reisemål og betalingsdata. Disse skal bare brukes til formålet de er samlet inn for, og ikke deles med uvedkommende.

Pasienttransport er særlig sensitivt. Hvem som reiser til hvilket sykehus, og når, er helseopplysninger som krever full diskresjon. Snakk aldri om passasjerer – verken med kolleger, familie eller på sosiale medier.

Gjenglemte gjenstander: Lever funn til selskapets/sentralens hittegodsrutiner eller politiet. Noter hva, hvor og når. Å beholde gjenglemte gjenstander kan være tyveri.

Kamera i bilen skal bare brukes etter reglene, med skilting og klart formål (sikkerhet), og opptak skal behandles konfidensielt.

Etikk er grunnmuren i yrket: likebehandling av alle kunder, ærlighet om pris og rute, og respekt for menneskene du frakter. Tillit er drosjens viktigste vare.

De fleste drosjesjåfører er ansatt hos en løyvehaver og kjører på skift. Lønnen består ofte av en provisjon av det som kjøres inn, eventuelt med minstelønn. Skiftoppgjøret viser hva bilen har kjørt inn i ditt skift og hvordan det fordeles.

Taksameteret registrerer alle turer, og oppgjøret bygger på disse tallene. Det er derfor viktig at alle turer kjøres på taksameter – også fastpriser.

Arbeidstid: Arbeidsmiljøloven og kjøre- og hviletidsreglene setter grenser for hvor mye du kan jobbe. Nattarbeid og lange skift krever pauser og hvile – både for din sikkerhet og passasjerenes.

HMS: Arbeidsgiver har ansvar for et trygt arbeidsmiljø, men du har plikt til å varsle om farlige forhold og bruke verneutstyr der det kreves.

Skatt: All inntekt skal regnskapsføres. Kjøring «svart» uten taksameter og regnskap er skatteunndragelse og kan føre til både skattestraff og tilbakekall av kjøreseddelen. Driver du for egen regning som løyvehaver, har du selv regnskaps- og mva-plikt.

Søknaden om kjøreseddel sendes til politiet i det politidistriktet der du bor. Du må legge ved: bestått drosjesjåføreksamen, helseattest (maks tre måneder gammel), dokumentasjon på førerett, og politiattest innhentes av politiet selv.

Behandlingstiden varierer – søk i god tid før du planlegger å begynne. Du kan ikke kjøre drosje før kjøreseddelen er innvilget.

Kjøreseddelen er gyldig så lenge du oppfyller kravene. Helsekravene følger førerkortets gruppe 2/3-regler, som krever fornyet helseattest med jevne mellomrom. Holder du førerkortet gyldig etter disse reglene, følger kjøreseddelen med.

Flytter du til et annet politidistrikt, beholdes kjøreseddelen, men du bør melde adresseendring.

Tilbakekall: Politiet kan kalle tilbake kjøreseddelen hvis du ikke lenger oppfyller kravene – for eksempel ved alvorlige straffbare forhold, gjentatte brudd på yrkestransportlova, eller helseforhold som gjør deg uegnet. Du får varsel og rett til å uttale deg før vedtak, og vedtaket kan påklages.